Vinterland, ikke den beste filmen jeg har sett, og ikke den første med samme tema. Sett fra siden er ikke ”Vinterland” en dårlig film, men det finnes veldig mange filmer med samme tema, og som er en del bedre laget. Selve handling er det som gjør denne filmen såpass dårlig i mine øyne. Renas, og Fermesk, begge to fra Nord-Irak, eller Kurdistan som området heter. Renas bor i Nordnorge, og gifter seg med Fermesk via brev, telefon og bilder. Når de har giftet seg får Fermesk oppholdstillatelse i Norge. Men forholdet blir ikke slik som de hadde tenkt seg. Hele forholdet skjerer seg og de later som ingen ting når noen spør. Men som alltid på film endrer historien med begge to i lykkerus. Personlig syntes jeg dette er en helt grei film, men det er ikke mye variasjon i hvordan historien fortelles og selv om filmen bare varer i rundt en time, blir det kjedelig mot slutten. Filmen har enkelte morsomme scener, blant annet i scenen der de skal ha et symbolsk bryllup i Norge. Under forberedelsene skal Renas og kompisen lage halhal, slakte en sau mot mekka, det går ikke helt som planlagt, for å si det uten å røpe noe. Skal jeg gi et ternings kast må det bli en 3er.
I dette film prosjektet skulle vi lage informasjonsfilm til neste års 1.klassinger på Sandvika VGS syntes vi på gruppa at først og fremst skulle spille på humor. Vi lagde vår egen utgave av Oslo Losen, Sandvika Losen, men vi dro vitsene en smule for langt hvis vi skulle ha hvert med i kampen om å vinne konkurransen. Hele ideen kom vi på da vi hadde brainstorming, og en av oss så på Oslo losen på Youtube, og eventyret var i gang. Resten av prosessen var ganske strait forward, først manus skriving, deretter filming, tett etterfulgt av redigeringen, før det var premiere. De eneste problemene vi hadde i dette eventyret var en liten pc krasj, og å få tak i et kamera. Men de ble raskt løst med backup av prosjektet, og en tur til biblioteket for lån av kamera. Det jeg er mest fornøyd med etter dette prosjektet er konseptet vi hadde. Hvis vi hadde gått mer inn for å lage en film som satte den foreskrevne informasjonen, og kriteriene i fokus kunne vi kanskje ha hvert med å kjempet om seieren. De andre gruppene hadde laget veldig mange gode filmer, og de to beste i klassen syntes jeg det er vanskelig å skille ifra hverandre. Den ene filmen hadde laget en veldig god film der de forklarte godt hvordan skolen fungerte og hvordan det så ut, mens den filmen jeg syntes var best hadde med de samme gode elementene som den forrige, men de hadde laget en veldig god blanding av stillbilder og levende film. Hele klassen tror jeg har syntes dette har hvert et kjempe spennende prosjekt, og jeg tror ikke entusiasmen har hvert noe mindre i de andre klassene. Men faglig sett tror jeg dette er en av de bedre måtene å lære. Man tenker litt mer over hva reklame egentlig er, og selv med vår litt ironiske fremstilling av skolen tror jeg vi har lært svært mye om hva reklame er og hvordan det fungerer, og jeg håper lærerne bruker den samme metoden i en seinere anledning.
Max Manus, den beste filmen jeg har sett på lenge. Handlingen, stedet, hele oppsettet på filmen, alt. Hele filmen er basert på en virkelig historie, og krigsfilmer har jeg alltid likt. Endelig har det kommet en fullstendig Norsk krigsfilm! Men ikke minst var møtet med regissørene bra, det var litt rart å høre om de to gutta som lagde filmer på fritiden og endte opp med å lage Norges største filmsuksess, og NORGES BESTE FILM.
Jeg ser mye på film, og på mye forskjellig film. Mest av alt er jeg interessert i actionfilmer, men det går også mye i komedier. Jeg er ikke noen kino mann, så jeg pleier å vente med å se en film til den kommer på DVD eller på TV, men spør noen om jeg vil være med på kino er ikke sein om å be. Det siste året har jeg også begynt å se litt film på nettet, så hvert ledig øyeblikk blir brukt til å se film eller surfe på nettet. Jeg har to favoritter filmer som jeg aldri blir lei av å se, Gone in 60 seconds, og The Italian Job. Gone in 60 seconds er en av de mest kjente bilfilmene i verden. Filmen ble egentlig laget i 1974, men den filmen jeg liker best er reproduksjonen fra 2000. The Italian Job er også en film jeg liker veldig godt. Den ble som Gone in 60 Seconds reprodusert, men denne er fra 2003. Originalfilmen er fra 1969. Årsaken til at jeg liker disse to filmene så godt har nok noe med bil interessen min å gjøre. Jeg er svært interessert i biler og derfor er disse to filmene noe som enkelt faller i smak.
Andre gode filmer: De tre Fast and the Furious filmene Rambo filmene Og Mange mange flere!
Reklame! Reklame er et fascinerende fenomen som dukker opp rundt om kring i hverdagen. Ikke bare rundt om kring, men overalt enten du liker det eller ikke. Reklame er et ord som stammer fra latin, ordet reclamare, som betyr å rope, eller gjenta. Årsaken til at millioner av kroner brukes på reklame hvert år er ene og alene for å vise frem sin merkevare. Reklamen jeg har valgt er en klassiker, lotto reklamen om bilmekanikeren. Se video. Hensikten er å få flere til å kjøpe lottokuponger og si til dem; med lotto kan du vinne millioner, men du blir ikke som en vanlig millionær. Målgruppen i denne ingen spesiell gruppe, men er egentlig hele Norges befolkning på over 18 år. Reklamen ble sendt på Tv2 for et par år siden, og var på alles lepper. I denne reklamefilmen er det et hovedbilde som går igjen, med mekanikeren under bilen, de andre står å prater og sjefen valser rundt. I filmen er det bruk av en del gjentakelser.
Det er hele tiden bilde av en mekaniker som skrur på en bil og sjefen som passer på dem hele tiden. Kontraster er også brukt på fargene på bilde og så er det brukt på mekanikerne, først er det han lille kineseren men endres til en svær skalla mann. Disse virkemidlene er der for å vekke oppmerksomheten til seeren, og for at reklamen skal sette seg på netthinna.
Dette er en reklame som er svært helhetlig sammensatt, og hele reklamen støtter opp under budskapet. Lotto millionærer er ikke som andre millionærer. Reklamen bygger mye påhumor, men jeg vil også si at denne reklamen er helt genial.
Blogg leksa denne gangen var å analysere filmen ”Mitt liv som hund”. Jeg var ikke til stede da vi så filmen på skolen, men fikk mitt eget inntrykk da jeg så den for meg selv en dag etter skolen. Inntrykket mitt tror jeg kanskje kan bli litt forskjellig fra de andre da jeg så den seint på kvelden, alene og med litt andre forventninger enn det de andre hadde.
Filmen ”Mitt liv som hund” er regissert av Lasse Hallström, og ble gitt ut på 80-tallet, nærmere bestemt 1985. Handlingen i denne filmen baseres på boken, med samme navn som filmen og hele handlingen foregår i Sverige. Filmen handler om Ingemar sitt liv og hvordan det utvikler seg. Han har en syk mor, og det er samtidig ikke lett for henne å kontrollere Ingemar, og broren Erik. Selve handlingen baseres på at Ingemar blir sendt til Småland, moren hans klarte ikke lenger ta vare på han og slektningene tok over arbeidet med å passe på han. Ingemar har det tøft, han prøver å komme nærmere moren sin, men kommer aldri helt innpå henne, og for å komme igjennom dagen har han en regel. "Man måste jämföra!", på norsk betyr det at hver gang han opplever noe trist, eller noe negativt, tenker han på noe som er verre enn det som skjer der og da.
I filmen møter vi mange personer, og flere enn de tre som bodde sammen i Stockholm, møter vi Saga, Berit, Unni, herr og fru Sandberg, Gunnar og noen til. Kronologien i filmen er så å si helt kronologisk, med et unntak, frampeket i starten av filmen.
Det er for det meste dynamiske karakterer i denne filmen. Karakterene i filmen tilpasser seg hele tiden handlingen og endres gjennom aldring og opplevelser. Et eksempel på utvikling er Ingemars venninne Saga. Hun starter som en guttejente men ender opp som en skikkelig dame på slutten av filmen. Det er flere en Saga som utvikler seg gjennom filmen, og de påvirker hverandre. Men mest av alt tror jeg Saga er den som påvirker Ingemar mest i sin utvikling. Noe jeg tror er brukt for å fange seernes oppmerksomhet, er personifiseringen, hvordan de ulike menneskene er introdusert i selve handlingen i filmen skiller seg fra andre filmer jeg har sett og følte det fanget oppmerksomheten min ganske fort.
Handlingen i filmen er splittet mellom Småland og Stockholm i årene rundt 1950. Filmen skildrer ikke et spesielt miljø, men litt av to. Bylivet i Stockholm og bonde livet i Småland. Det er en forskjell i det sosiale livet, men det tror jeg er positivt for oppveksten til Ingemar. Det er ingen bestemt stemning filmen gir uttrykk for, men veksler hele tiden. De filmatiske aspektene ved filmen tenkte jeg ikke så veldig mye over da jeg så filmen. Men et inntrykk jeg fikk var at filmen hele tiden gav en oversikt over hva som skjedde og hvem det handlet om i de ulike delene av filmen. Av andre filmatiske virkemidler jeg la merke til var kontrastene i filmen. Årstidene, møtene mellom folk, og hvordan følelsene ble utrykt gjennom et bilde.
Filmens tittel er som tidligere nevnt ”Mitt liv som hund”, og det tror jeg har en sammenheng med hvordan Ingemar blir behandlet. Hvordan han blir behandlet tror jeg er sammenheng med hvordan en vanlig hund blir behandlet. Han reiser mellom moren og slektningene, noe som kan sammenlignes med å være hund i skytteltrafikk mellom kennelen og hjemmet. Budskapet i filmen tror jeg prøver å si at omsorg er viktig, det er viktig for alle. Enten å gi eller få, men det som er litt spesielt med denne filmen er at det prøver å fortelle deg at det ikke alltid like nødvendig med omsorg, skape et mer nyansert forhold om når og hvorfor omsorg er viktig.
Denne uken skulle vi dele en musikkvideo med våre lesere her på skolebloggen, og jeg har valgt Village People med ”In The Navy”. In The navy er en singel i fra 1979, og var hovedsakelig med som en rekrutterings video for den amerikanske marinen. Sangen er i den klassiske 70-talls sjangeren Disko. Sangen handler om alle de godene du får i marinen og er et godt eksempel på hvordan sanger brukes som reklame. Det var egentlig en ren tilfeldighet at denne videoen ble valgt til å deles med dere. Jeg kom tilfeldig vis over videoen ca 10 minutter før jeg begynte på dette blogginnlegget, og tenkte med en gang at dette, dette var musikkvideoen! Hele innholdet i musikkvideoen handler om hva du kan gjøre i marinen, og hvor bra det er. Sangen er fortellende, på den måten at sangerne synger om nye opplevelser og erfaringer du får i marinen. Mot slutten av filmen får vi sett en ny rekrutt i marinen. Og det de forteller med han, er at alle er velkommen i marinen. Uansett om du har vannskrekk eller ikke. Videoen er en fortellende historie, med en svært begrenset og konsentrert historie. Personen(e) som synger i sangen er alltid til stede, og det er en klar sammenheng mellom tekst og film. Artisten synger gjennom hele videoen om marinen, og hele videoen foregår på et marinefartøy. I videoen møter vi på artisten, danserne, cowboyen, byggingsarbeideren, indianeren, dekksgutten, og motorsyklisten. I tillegg er det med en gruppe matroser som står i bakgrunnen i starten. Videoen handler om det å være i marinen og skildrer dette godt gjennom stedet handlingen foregår, hva de synger, og hvordan dette oppleves av publikum. Som en reklame film når kanskje ikke denne filmen sine mål. Den amerikanske marinen brukte videoen til å markedsføre seg selv en stund, helt frem til de begynte å få kritikk for bruken av skatte penger på produksjon av en musikkvideo med et band som ble antatt å være homofile. Men det å være musikkvideo syntes jeg den lever opp til. Bruken av froskeprespektiv, fugleperspektiv, halvnært og totale bilder.
Jeg har valgt sangen ”Tidløs” av Postgirobygget som ble utgitt i 2007. Det er mange årsaker til hvorfor jeg valgte nettopp denne sangen, men hovedsakelig fordi jeg har hørt sangen veldig mange ganger. Men jeg valgte denne sangen også fordi en slik bloggoppgave som dette spør etter et fornuftig svar, og da er det nødvendig men en fornuftig sang.
Hovedpersonen er en kar som jobber for mye, og ikke får tid til det han egentlig ville. Bli rik og berømt, og bli ”..og skinne som en stjerne på alle fester..” som de synger i sangen. Hele sangen baseres på verdier, penge verdier. Av andre verdier handler det om det å innese at penger ikke er alt her i verden, men frihet, familie osv. er viktige verdier her i verden.
”… men jeg ble liggende på været sånn som seilerne…” i denne setningen forventes det at en vet hva det å bli liggende på været betyr. Og fordi av dere som ikke vet det betyr det å vente til stormen er over. Rim har også sangtekst forfatteren klart å rote inn i denne teksten uten at jeg selv klarte å høre det, men trengte sangteksten foran meg. ”..og skinne som en stjerne på alle fester..” den samme setningen kommer igjen og igjen her i denne teksten akkurat som i sangen. Setningen er et språklig bilde på det å være populær, og som sagt er det også hovedemnet i sangen.
Ikke bare kritiserer denne sangen samfunnet og hvordan det har blitt et materialistisk samfunn, men det er også god sammenheng mellom sang og tekst. Alt i alt er dette en fullkommen sommerlåt, kritiker og rett og sett god musikk.
Diktet av Lars Saabye Christensen "Brasil – Norge", er en del av diktsamlingen ”Bare Pasninger” og ble utgitt i 1998. Diktet gir oss et bilde av Norge som en liten ubetydelig plass mens Brasil er det store flotte. Diktet har ingen spesiell handling men det omhandler den store dagen da Norge overasket alle med å slå Brasil i fotball. Tema og komposisjonen handler da selvfølgelig fotball.
Diktet er bygget opp på en uvanlig måte. Først er det en beskrivelse av begge landene, hvor Norge er det lille svake landet. Bildet Christensen gir av Norge som en stusslig plass, som sammenlignes det store flotte Brasil. Overmakten i fotball! Diktet er delt inn strofer med ulik lengde. Den ene strofen har 10 linjer mens den neste bare har 3. Det er ikke rim i diktet, men det inneholder en rytme. Det blir heller ikke brukt mye gjentagelse, men det består av fullstendige setninger.
I diktet blir det brukt veldig mye kontraster. På starten av diktet blir Norge sammenlignet med Brasil. Når disse to landene stilles opp mot hverandre er de veldig store kontraster. Norge blir beskrevet som det lille puslete landet i Nord, mens Brasil blir beskrevet som et stort og sterkt land som ingen kan stoppe. Et eksempel på dette er, ”hvis Norge er lårhøner er Brasil flytende muskler”. Her blir det fremstilt veldig godt hvor sterkere Brasil er en Norge. Det er veldig mange metaforer og språklige bilder i dette diktet. Et eksempel på en metafor som blir brukt er, ”hvis Norge er en gjedde på grunne i indre Østfold er Brasil er vakende Piraja under den finmaskede himmelen over Rio”. De metaforene som blir brukt skal illustrere hvor forskelig Norge er fra Brasil.
”Nå er det nordlys i Sør-Amerika og det snør på Copacabana i Stryn gror palmene inn i månen og det regner kaffe resten av natta”. Denne setningen er et bilde på at når Norge har slått Brasil i fotball, da kan alt skje. Den siste setningen ”og karnevalet går med pæler” er et bilde av at Norge har satt sine spor i Brasil, Drillo er kongen av Brasil med sine pæler (støvlene).
Temaet i diktet er at Norge slo Brasil i fotball VM. Budskapet dette diktet gir oss er at ingen ting er umulig. Når lille Norge klarer å slå den største fotball nasjonen i verden er ingen ting umulig.
Lyrikk er en skjønnlitterær sjanger og kjennetegnes ved kortetekster som går konkret på innhold og betydning. Lyrikk inneholder også det som kalles visuelle virkemidler slik som rim og rytme. Lyrikk stammer helt tilbake til da apostrofene vandret rundt, men den vanligste lyrikktypen i Norge, prosalyrikk kom til landet i ca 1960.
Jeg alltid sett på lyrikk fra tilskuerplass. Selv har jeg aldri skrevet lyrikk selv, kun hatt oppgaver på skolen om analyse og hva lyrikk egentlig er og hovedtrekkene om hvordan lyrikken bygges opp.
And the wind blows free
Han som kunne vært stjerne
gikk ned
som skipper for datastyrt inventarsystem
ved Standard Telefon
& Kabel. Gitaren la han på hylla, valgte istedet
tallenes vei. 42 vintre
- og brakt tilbake
inn i den store, viljeløse rotasjon. Jentene sloss
om lokkene hans, i Nygårdsparken
sommeren 58, bare med politieskorte
var han trygg. Pelle
med det lyse blikket. Møtte opp på Oslo Ø
i høst, da gode venner
skulle avsted til rødvin og sang. Oh, bury me not
on the lone prairie, where the coyote howls
and the wind blows free.
(Fra diktsamlingen "Elg", utgitt på Gyldendal Norsk Forlag 1989)
Jan Eirk Vold har skrevet diktet ”And the wind blows free”. Det er med i diktsamlingen ”Elg” i 1989. Jeg kom over navnet til dikteren på internett og så en liste over hans diktsamlinger og tittelen ”Elg” slo meg med engang. Jeg søkte da litt rundt på nettet og kom da over dette diktet på www.daria.no. Diktet er spennende å lese og det tror jeg er grunnen til at jeg valgte nettopp dette diktet. Har selv ingen god grunn for å ha valgt dette men tror blandingen av norsk og engelsk fikk meg interessert. Sorg og biografi er viktige emner i diktet ovenfor. Pelle, som nevnes i diktet, er det han sørger over og Vold bruker diktet som en biografi over hvordan forholdet mellom de to vennene.
tirsdag 13. januar 2009
REISEN! Vår digitale fortelling handler om Gurki og hans reise rundt i verden og hans møte med ulike kulturer. Vår gruppe jobbet på en litt utradisjonell metode. Vi kom på ideen sammen. Men vi jobbet bare sammen den siste dagen. Ellers jobbet vi hver for oss og sendte det videre til nestemann som skulle jobbe med oppgaven. Vi hadde kun to betydelige problemer underveis, først var det manuset. Vi hadde laget et godt og gjennomført manus som var lett og tenke seg en handling. Men da vi skulle lage en photostory av filmen gikk det ikke like greit. Alt vi hadde gjort måtte vi da gjøre på nytt. Problem nummer to var musikk. Hele musikk biblioteket vi hadde på PC-en var i feil filformat. Og da vi endelig klarte å få lagt inn musikk, fant vi ut at det er som å se på TV uten kabel eller antenne.
De andre gruppene i klassen var like kreative som oss, og mange valgte samme tema som vi hadde. Møte mellom ulike kulturer. Alle gruppene hadde en god fremstilling av temaet, mange på en enklere og mer forståelig måte enn det vi hadde. Av historier som skilte seg ut var Marius og Thomas sin historie. Morsom, saklig og en veldig god fremstilling av et møte mellom ulike personer fra ulike deler av Norge. Av temaer ble det fremstilt en del historier med samme hovedtema, men alle hadde funnet sin egen måte å fremstille dette på.
