Da Vinci Koden

Da Vinci Koden, har du sett filmen? Da bør du lese boka!

Da Vinci Koden handler om den hellige gral, Robert Langdon og Sophie Neveu . Sophies bestefar er vokteren av den hellige gral, i starten av boken blir han drept. Sophie og Robert får da hint og spor om hvordan de skal finne den hellige gral. Men Robert og Sophie blir siktet på drapet på Sauniere, Sophies bestefar. Sophie og Robert reiser rundt hele Paris og løser gåter og finner nye spor. Men så møter de på en kryptex (en slags hengelås man ikke kan tvinge opp, og som man kan legge ting inni). De søker hjelp hos Robert venn Leigh. Men politiet sporer dem opp, og de flyter med Leighs privatfly til London. I London åpner de kryptexen og et nytt spor om hvor den hellige gralen befinner seg. Det viser seg også at Leigh egentlig er mannen bak drapet på Sauniere. Sophie og Robert løser den neste gåten og reiser til den hellige gral. Her får Sophie vite hva som skjedde med foreldrene sine og Robert får vite hva den hellige gral er og hvor den er.
Det som kjennetegner denne boka er nok at du hele tiden må tenke over det du leser. Du må hele tiden følge med på det som skjer, følge med på frampekene, person karakteristikken, hva de ulike personene sier om hverandre, men kun hvis du vil forstå boka gradvis og ikke få alt mot slutten.
Grunnen til at jeg valgte å anbefale denne boken er fordi det er den eneste hele boka jeg har lest i år, og som har gjort noe inntrykk. Fått meg til å tenke litt, og fikk meg til å lese mer.

Bilde: http://z.about.com/d/atheism/1/0/U/e/LastSupperDetailMiddle.jpg

Jungelboken

Jeg ble overasket da jeg kom på forestilingen, veldig positivt overasket. Jeg hadde ikke regnet med at jeg skulle syntes det var morsomt å se på. Foredraget til Adil var spennende å høre på, høre litt om mannen bak alle de fete dansetrinnene. Høre litt om oppveksten, hvordan han lærte seg å danse, og litt om hva han hadde gjort i tiden etter dansefeber. 
Selv om dans ikke er min sterkeste side og er heller ikke noe av det jeg liker å gjøre var det spennende å være med på. Se litt på hvordan det jobbes i ”Det Norske Teateret” og mye interessant å lære. Det var en spennende dag med mye interessant vi fikk vite, de nye dansetrinnene og veldig mye mer. 
Selve forestillingen var det som overasket meg mest, slik som jeg husket jungelboken, veldig kjedlig etter å ha sett filmen og lest boka minst en million ganger, og som sagt ble jeg veldig positivt overasket over oppsett på filmen. En ekstremt overdrevet fremstilling av en normal dag i byen. Dansingen, sangen dialogene, de var nytt men allikevel visste jeg hva som kom til å skje. 
I Skuespillet var Ballo favoritt figuren, og han var nok det i den ordentlige versjonen også. Måten Ballo er, er det vel som gjør at jeg liker han. Overbeskyttende, kompis, lærer, han er alt på engang. Måten han fremstilles, som en hard og røff bokser, samtidig som han synger rolige sanger, skaper kontraster som er et godt virkemiddel for å få flere til å interessere seg. 

En annen ting som jeg syntes Det Norske Teateret hadde fått til veldig godt er at man forstod med en gang hvem de ulike personene var, (hvis man hadde lest/sett den gamle versjonen). Bagera var nå litt annerledes en jeg hadde forventa, men jeg forstod ganske fort hvem han/hun var.

(Bilde fra: http://www.detnorsketeatret.no/admin1/imagebank/images/Jungelboka-repbilde7.jpg)

OD-DAG

Ungdomstiden i Norge er en helt annen en den de i Bangladesh har. I Norge har de fleste penger nok til å kjøpe det de trenger og litt til. Alle har rett til skolegang, og vi har ikke mye å klage på. I Bangladesh har ikke alle rett til skolegang og mange unge må hjelpe til å få ting til å gå rundt i hjemmet. En viktig del av ungdomstiden er utdanning. Med en utdanning kan man få en bedre jobb, med høyere lønn. Å få en utdanning i forhold til å ikke få en er en hel verden i forskjell. En utdanning vil ikke bare gi en god lønn, men også respekt i samfunnet. Operasjon Dagsverk er et godt tiltakt for å hjelpe de som trenger det. I år (2008) går pengene til utdanning for jenter i Bangladesh. Jenter i Bangladesh blir undertrykt av menn, og dette proskjektet vil gi dem flere rettigheter. Jentene lærer da å lese, skrive og et yrke de kan velge selv. Det er fint at det er en slik dag da en kan hjelpe andre, men jeg syntes det er feil at skolen tivinger deg til å jobbe. Men selvfølgelig det gir deg en god følelse når du er ferdig på skolen.

Micronoveller

Micronovelle er en sjanger som jeg aldri har hørt om, men tviler på at det kommer til å bli det nye store i norskfaget, men det skal bli interessant å skrive og lese micronoveller. En ting jeg liker veldig godt med micronoveller er at det er leseren som selv tenker hva novellen skal inneholde. Micronoveller er morsomme å lese, men det er vanskelig å finne et tema som det er enkelt å skrive om. Som eksamensoppgave kan det nok ikke bli! 

Mer om micronoveller: Seksfiksert

 

Min micronovelle:

Bil. Start. Kjør. Tut. Vegg. Død. 

Seks år seinere, ingen følelser igjen.

Nynorsk

Nynorsk, den ”lille” delen av norskfaget vi oppdaget på ungdomskolen. Det å skrive på nynorsk er en utfordring. Mange av de samme ordene som på bokmål, men de bøyes ikke likt. Også er det jo alle disse ordene som skrives helt annerledes en de utales, og på toppen av det hele er det jo en hel haug med ord vi aldri har hørt!

Allikevel føler jeg at jeg har god kontroll på nynorsken, jeg har begynt å få en viss forståelse for hva det dreier seg om, og jeg har begynt å få kontroll på grammatikken. Jeg har begynt å få et betydelig ordforråd, og jeg har opparbeidet et relativt godt øre for faget.

MEN! Så er det de elementære feilene som har kommet tilbake. Før sommerferien hadde jeg god kontroll på dem, men det har jeg tydeligvis lagt igjen et eller annet sted. Heldigvis tror jeg ikke det skal bli så vanskelig å lære seg dem igjen.

Norskfaget

Norsk er noe som finnes overalt, til og med i Kina. Jeg og ca 4,7 millioner mennesker snakker norsk hver dag, og for de fleste av oss var det første ordet vi hørte på norsk. Å snakke norsk er noe vi begynner med i to tre års alderen og vi utvikler språket helt frem til vi dør.

Selve norskfaget er et fag som kan være spendende og varierende samtidig som det er gørr kjedelig og lite motiverende. Faget norsk er og blir hva du selv gjør det til. Selv om en til tider sliter med skrivesperre på en stil og får en dårlig karakter, kan det like fort snu og en ender opp med en sekser. Jeg har hatt norsk som et fag på skolen i 10 år, og har ca 3 år igjen. Faget endrer seg fra time til time noen ganger er en motivert før timen, men den blir allikevel kjedelig. Andre ganger er en ikke motivert i det hele tatt, men det blir kanskje den beste timen en noen gang har hatt. Faget endrer seg hele tiden og det tror jeg det kommer til å fortsette med.

Blogging har jeg aldri gjort før, det nærmeste jeg har hvert er å trykke på linken til en, men aldri lest. Tror det blir spennende å prøve, men utfordrene å holde bloggen oppdatert med relevant stoff. Jeg skal i hvert fall prøve!