Da Vinci Koden

Da Vinci Koden, har du sett filmen? Da bør du lese boka!

Da Vinci Koden handler om den hellige gral, Robert Langdon og Sophie Neveu . Sophies bestefar er vokteren av den hellige gral, i starten av boken blir han drept. Sophie og Robert får da hint og spor om hvordan de skal finne den hellige gral. Men Robert og Sophie blir siktet på drapet på Sauniere, Sophies bestefar. Sophie og Robert reiser rundt hele Paris og løser gåter og finner nye spor. Men så møter de på en kryptex (en slags hengelås man ikke kan tvinge opp, og som man kan legge ting inni). De søker hjelp hos Robert venn Leigh. Men politiet sporer dem opp, og de flyter med Leighs privatfly til London. I London åpner de kryptexen og et nytt spor om hvor den hellige gralen befinner seg. Det viser seg også at Leigh egentlig er mannen bak drapet på Sauniere. Sophie og Robert løser den neste gåten og reiser til den hellige gral. Her får Sophie vite hva som skjedde med foreldrene sine og Robert får vite hva den hellige gral er og hvor den er.
Det som kjennetegner denne boka er nok at du hele tiden må tenke over det du leser. Du må hele tiden følge med på det som skjer, følge med på frampekene, person karakteristikken, hva de ulike personene sier om hverandre, men kun hvis du vil forstå boka gradvis og ikke få alt mot slutten.
Grunnen til at jeg valgte å anbefale denne boken er fordi det er den eneste hele boka jeg har lest i år, og som har gjort noe inntrykk. Fått meg til å tenke litt, og fikk meg til å lese mer.

Bilde: http://z.about.com/d/atheism/1/0/U/e/LastSupperDetailMiddle.jpg

Jungelboken

Jeg ble overasket da jeg kom på forestilingen, veldig positivt overasket. Jeg hadde ikke regnet med at jeg skulle syntes det var morsomt å se på. Foredraget til Adil var spennende å høre på, høre litt om mannen bak alle de fete dansetrinnene. Høre litt om oppveksten, hvordan han lærte seg å danse, og litt om hva han hadde gjort i tiden etter dansefeber. 
Selv om dans ikke er min sterkeste side og er heller ikke noe av det jeg liker å gjøre var det spennende å være med på. Se litt på hvordan det jobbes i ”Det Norske Teateret” og mye interessant å lære. Det var en spennende dag med mye interessant vi fikk vite, de nye dansetrinnene og veldig mye mer. 
Selve forestillingen var det som overasket meg mest, slik som jeg husket jungelboken, veldig kjedlig etter å ha sett filmen og lest boka minst en million ganger, og som sagt ble jeg veldig positivt overasket over oppsett på filmen. En ekstremt overdrevet fremstilling av en normal dag i byen. Dansingen, sangen dialogene, de var nytt men allikevel visste jeg hva som kom til å skje. 
I Skuespillet var Ballo favoritt figuren, og han var nok det i den ordentlige versjonen også. Måten Ballo er, er det vel som gjør at jeg liker han. Overbeskyttende, kompis, lærer, han er alt på engang. Måten han fremstilles, som en hard og røff bokser, samtidig som han synger rolige sanger, skaper kontraster som er et godt virkemiddel for å få flere til å interessere seg. 

En annen ting som jeg syntes Det Norske Teateret hadde fått til veldig godt er at man forstod med en gang hvem de ulike personene var, (hvis man hadde lest/sett den gamle versjonen). Bagera var nå litt annerledes en jeg hadde forventa, men jeg forstod ganske fort hvem han/hun var.

(Bilde fra: http://www.detnorsketeatret.no/admin1/imagebank/images/Jungelboka-repbilde7.jpg)